Kva kostar det å halde fram som før?
Alle artiklar

Kva kostar det å halde fram som før?

Svein Gunnar Kjøde i Doga meiner kommunane bør vurdere risikoen ved å halde fram som før like strengt som risikoen ved å prøve noko nytt. I Samfunnsoppdraget fortel han korleis ei lita gruppe som stiller nye spørsmål, kan starte endring i heile systemet. Av Helle Selseng og Joakim Systaddal

Når nokon i ein kommune vil prøve noko nytt, kjem spørsmålet om risiko raskt. Kva kan gå gale, og kven har ansvaret? Svein Gunnar Kjøde meiner spørsmålet er rett, og at det bør stillast begge vegar: Kva risiko tek kommunen ved å halde fram som i dag? For han er den risikoen størst.

Svein Gunnar er seniorrådgjevar i Doga, Design og arkitektur Noreg, i avdelinga som arbeider med offentlege system og tenester. Han var ein viktig sparringspartnar for oss då me tok i bruk designtenking på systemnivå. I Samfunnsoppdraget snakkar me med han om korleis kommunar kan endre system dei sjølve har bygd opp over lang tid.

Når oppskrifta ikkje held

Svein Gunnar starta som industridesignar. Etter åtte–ni år med å lage ting såg han at dei viktige avgjerdene vart tekne i team og møte. Han vart nysgjerrig på strukturane som avgjer kva som blir til, og tok seinare doktorgrad om systemendring.

Avdelinga hans er den nyaste i Doga. Den kom til fordi departementa ser problem som går på tvers av sektorar og forvaltningsnivå. Der uteblir resultata sjølv om ein pøser på med pengar og tid. Kommunane får stadig fleire oppgåver og mindre ressursar.

Ein plan der alle bitane er kjende, fungerer når ein konstruerer ein bil eller eit fly. Når menneske er med, med vanar og kultur, blir det floka. Svein Gunnar meiner kommunen må gje opp tanken om å planleggje seg heilt fram. Kontroll og ansvarlegheit treng me framleis, særleg i offentleg sektor. Dei må berre sjå annleis ut.

Lær ved å prøve

Design tyder for Svein Gunnar å peike mot noko som skal bli til. Det kan vere ei teikning, ein ting, ei teneste eller ein måte å arbeide på. Designarar grip gjerne til penn og papir, eller flyttar på borda i rommet for å teste noko. Det komplekse forstår ein ved å samhandle med det og sjå kva som skjer, seier han.

Det krev ein prosess der fleire typar kunnskap kjem med. Han legg vekt på empati og tolmod, fordi folk som regel gjer sitt beste med det dei har. Dei fleste i offentleg sektor vil løyse samfunnsoppdraget sitt. Motivasjonen for å gjere noko annleis må dei eige sjølve.

Start med eitt spørsmål

Svein Gunnar meiner kommunen kan leggje til rette for endring på systemnivå. Endringa kan starte i det små, med ei gruppe som spør om noko må vere slik, eller om dei har valt det sjølve. Gruppa nøstar vidare, og endringa kan spreie seg.

Spørsmålet kjenner me att. I Sogndal fann me at om lag 80 prosent av regelverket som styrte arbeidet, var kommunen sitt eige. Det kunne kommunen endre sjølv. Me har skrive meir om dette i «Ja, det finst eit handlingsrom. Skal me ta det?».

Dei som står nærast oppgåvene, veit kvar det går gale, og har ofte forslag til korleis det kan løysast. Når avgjerdene blir tekne ein annan stad, blir kunnskapen ståande ubrukt. Svein Gunnar meiner det er her den største risikoen ligg. Det kommunen må byggje, er ei kollektiv dømmekraft. Ein handfull leiarar kan ikkje sjå heile risikobiletet åleine, seier han.

Kontrollen tek kapasitet

Budsjettet avgjer mykje av kva som blir belønna og straffa i ein kommune. I helse og omsorg ser februar sjeldan ut slik ein trudde i oktober året før. Svein Gunnar meiner mykje av krafta i organisasjonane går med til å leve i eit kontrollregime. Når oversikta manglar, kjem det eit nytt kontrollsystem eller eit nytt program, og belastninga aukar.

Robert Kegan og Lisa Laskow Lahey skildrar i «An Everyone Culture» ein ekstra jobb mange tilsette har ved sida av den dei er tilsette for: å passe på at ingen kan ta dei for noko. Den jobben tek tid frå oppgåvene.

Difor meiner Svein Gunnar at kravet om å greie ut risiko bør gjelde like strengt begge vegar. Den som vil prøve noko nytt, må kunne svare for risikoen. Same krav bør gjelde for å halde fram som før. Å berge seg med effektivisering og kutt er ikkje berekraftig, seier han.

Tid saman rundt eit ark

Svein Gunnar viser til mentoren sin, Birger Sevaldson ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. Sevaldson meiner det som trengst, er tid, menneske saman og gjerne eit ark å teikne på. Då utviklar folk eit felles språk. Å ta den tida frå ei gruppe meiner Svein Gunnar er ein risiko i seg sjølv.

Teknologi kan hjelpe langt meir enn i dag, seier han, når me spør kva den skal brukast til, og om den står i forhold til oppgåva. Han trekkjer fram Ursula Franklin og forelesingane «The Real World of Technology», der teknologi er system av menneske og ting. Me ser ofte at kommunar tek i bruk eit nytt verktøy og held fram med å arbeide på den gamle måten. Då blir verktøyet ei ekstra oppgåve.

Målet hans med å snakke om system er å forenkle og frigjere: rydde i roteskapet og ta ut det ingen treng lenger.

Kva som bør skje no

Svein Gunnar foreslår å starte der det alt finst rom. Legg inn eit nytt møtepunkt eller eit verktøy i eit møte de har frå før, og bruk det til ei sak som går på tvers. Finn lommene der nokon har mandat til å prøve éin ting. Sjå etter dei positive avvika: folk som i dag finn vegar rundt systemet på eiga rekning. Leiaren sitt ansvar er å gjere løysingane deira til ein del av måten de arbeider på.

Han ønskjer seg òg at forsøkslova, som sjeldan blir brukt, blir eit grunnleggjande mandat om tid til forsøk i kommunane. Utgangspunktet bør vere kva kommunen er til for. I Sogndal vedtok partssamarbeidet i august 2023 at løysingar kunne prøvast ut sjølv om dei kryssa ansvarslinjene, så lenge alt kunne reverserast. Me skreiv om det i «Kven gjer det trygt å gje frå seg makt?».

Vel eitt forslag de har sagt nei til det siste året. Still dagens praksis dei same spørsmåla om risiko som de stilte forslaget. Skriv ned svara, og ta dei med til neste leiarmøte.

Høyr samtalen med Svein Gunnar Kjøde i Samfunnsoppdraget på KommunalSektor.no, Spotify eller Apple Podcasts.

Om Svein Gunnar Kjøde

Svein Gunnar Kjøde er seniorrådgjevar i Doga, Design og arkitektur Noreg, i avdelinga for offentleg system- og tenesteutvikling. Han er utdanna industridesignar frå Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og har ein doktorgrad om systemendring og systeminnovasjon.

Om Selseng & Systaddal

Selseng & Systaddal hjelper kommunar og offentlege verksemder med å byggje styringssystem og organisasjonsformer som svarar på det verkelege oppdraget. Me har sjølv arbeidd med å endre styring og arbeidsformer i ein norsk kommune, saman med leiarar og tillitsvalde.

Ta kontakt dersom de vil lære meir: selsengsystaddal.no

Kjelder: Samtalen med Svein Gunnar Kjøde i Samfunnsoppdraget, spelt inn 19. mai 2026. Robert Kegan og Lisa Laskow Lahey, «An Everyone Culture», Harvard Business Review Press, 2016. Ursula M. Franklin, «The Real World of Technology», CBC Massey Lectures, 1989.