7. april 2026
Å bli ein medleiande organisasjon: Kva skjer når endring møter verkelegheita?
Sogndal kommune har testa ut medleiing i stor skala. Erfaringane viser at endring av ein heil organisasjon krev meir enn gode intensjonar. Det krev strukturar, tolmod og vilje til å stå i det vanskelege.
Eit eksperiment i bevegelse
I 2023 starta Sogndal kommune eit ambisiøst utviklingsarbeid. Gjennom satsinga SK2027 skulle kommunen få meir bærekraftig økonomi og flytte meir ansvar og mynde ut til dei tilsette. Målet var å bli betre til å løyse samfunnsoppdraget. Betre tenester for innbyggjarane. Betre arbeidsmiljø. Meir rom for sunn fornuft og fagleg dømmekraft. Betre bruk av knappe ressursar.
Kommunen gjekk langt. Medarbeidarar i store delar av organisasjonen begynte å jobbe meir medleiande. Eit internt korps av hjelparar vart opplærte til å støtte og fasilitere overgangen. Tillitsvalde var med i alle ledd. Det vart gjennomført over 300 designsprintar der tilsette og innbyggjarar saman utvikla løysingar på konkrete utfordringar.
Resultata var tydelege fleire stader. Gjenstridige problem fekk endeleg løysingar som var til å leve med. Tilsette opplevde auka meistring når dei fekk høve til å gjere noko med det som dei hadde meint lenge var gode grep. Avdelingar og sektorar snakka saman, og fann løysingar som sparde tid og pengar. Aktivitetar som vart gjort på gammal vane, vart erstatta av nye og meir relevante aktivitetar.
Når endringa møter motstand
Samstundes viste arbeidet at å endre styringslogikken i ein heil kommune er krevjande. Hausten 2025 var prega av ein tilspissa situasjon rundt kommunedirektøren, og gjorde det usikkert å skulle halde fast i ein retning. Avsluttinga av arbeidsforholdet til øvste leiar førte til at kommunen valde å hente tilbake kommunalsjefane og ta ein fot i bakken. Sogndal stod i ein situasjon der nøkkelpersonane bak endringa var borte, medan organisasjonen framleis var midt i prosessen.
Dette er eit dilemma mange kommunar truleg kan kjenne seg att i. Utviklingsarbeid som er sterkt knytt til enkeltpersonar, blir sårbart når desse personane forsvinn. Spørsmålet blir då om endringa kan overleve når laget som starta og eigde den vert endra.
Mellom ambisjon og kvardag
Våren 2026 publiserte danske forskarar ein artikkel som løfta fram Sogndal som eit lysande døme på ein sjølvleiande kommune. Kommuneleiinga reagerte med å nyansere biletet. Den framstillinga som dei danske forskarane gav, stemte ikkje heilt med den faktiske situasjonen, meinte dei. Samstundes forsikra dei om at mykje av arbeidet skulle halde fram.
Det sa leiinga og dei tillitsvalde i klartekst i oktober 2025. Det var også formannskapet tydeleg på i same månad. Fleire element frå utviklingsarbeidet skal leve vidare i organisasjonen. Innsiktsarbeidet, arbeidsfellesskapa og hjelparordninga var konkrete praksisar som kommunen ville ta med seg vidare.
Det viser noko viktig. Endring er sjeldan anten ein suksess eller ein fiasko. Det meste av det som skjer i ein reell omstillingsprosess, ligg ein stad midt imellom. Nokre ting fungerer. Andre ting treng justering. Og nokre ting må ein gå tilbake på.
Kva kan andre kommunar lære?
Erfaringane frå Sogndal peikar på fleire sentrale innsikter for kommunar som vil arbeide med medleiing og tillitsbasert styring.
For det første: Medleiing er ei styringslogikk, ikkje eit prosjekt. Det handlar om korleis ansvar, mynde og avgjersler er fordelt i organisasjonen. Når medleiing blir forstått som eit avgrensa tiltak, blir det sårbart. Når det blir forstått som ein måte å organisere på, kan det overleve skifte av personar og leiarar. Dette var eit sentralt tema i overleveringa av endringsarbeidet som vart gjennomført med hjelparane og kommunalsjefane i desember 2025.
For det andre: Autonomi krev struktur. Tilsette som får meir ansvar, treng tydelege rammer for korleis dei skal bruke det. Utan slike rammer kan fridom bli utydelege mandat. Med gode rammer kan fridom bli betre tenester.
For det tredje: Eigarskap kan ikkje overførast. Det må utviklast. Dei som skal arbeide medleiande, må sjølve velje det. Det krev tid, trygge rom og høve til å gjere erfaringar. Overleveringa av eit utviklingsarbeid er ikkje ei avslutning. Det er eit nytt startpunkt.
For det fjerde: Motstand er ikkje det same som motvilje. Når folk reagerer på endring, handlar det ofte om identitet, rolleforståing og tryggleik. Organisasjonar som tek desse reaksjonane på alvor og gir rom for tvil og ambivalens, bygger sterkare grunnlag for varig endring.
Nettopp denne risikoen i forståing, eigarskap og tryggleik i retning var tema i vår eksamen i faget “Medledelse” på Copenhagen Business School, levert i desember 2025. Eksamensessayet er ein teoretisk gjennomgang av noko som også vart gjennomført i praksis.
Framover
Sogndal kommune står no framfor tilsetjing av ny kommunedirektør. Korleis den nye leiinga vel å forholde seg til det som er bygd opp, vil ha mykje å seie for den vidare retninga. Det er uansett nyttig å ha eit eksternt blikk på stoda slik den faktisk var på det som var eit kritisk punkt i Sogndal si endringsreise.
Uavhengig av kva som skjer vidare i Sogndal, er erfaringane derifrå verdifulle for alle kommunar som kjenner på det same presset. Fleire eldre, meir komplekse tenester, vanskelegare å rekruttere, strammare økonomi. Svaret på desse utfordringane finst ikkje i meir kontroll og fleire rapporteringskrav. Det finst i å bygge organisasjonar der folk tenkjer, handlar og tek ansvar saman.
Det er det medleiing handlar om. Og det treng kommunane meir av.
